-
1 dust
1. noun1) (fine grains of earth, sand etc: The furniture was covered in dust.) støv, pulver2) (anything in the form of fine powder: gold-dust; sawdust.) -støv, -pulver, -pudder, dryss2. verb(to free (furniture etc) from dust: She dusts (the house) once a week.) tørke støv (av)- duster- dusty
- dustiness
- dustbin
- dust-jacket
- dustman
- dustpan
- dust-up
- dust down
- throw dust in someone's eyesstøvIsubst. \/dʌst\/1) støv• a dust• what a dust!• make\/raise a dustvirvle opp støv, virvle opp en støvsky2) bråk, oppstyr• raise\/make\/kick up a dustlage bråk, lage oppstyr3) søppel, avfall4) pudder, pulver5) dryssdryss\/strø over litt mel6) ( overført) støv, aske7) ( slang) gryn, pengerallow the dust to settle ( overført) la situasjonen roe seg nedbite the dust bite i gressetearth to earth, (ashes to ashes) dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blihumbled in\/to the dust ydmyket på det versteincoherent dust løst støvin dust and ashes i støv og askebe in the dust ligge i støvet, være ydmyketshake the dust from\/off one's feet ( overført) riste støvet av sine føtterthrow dust in someone's eyes kaste blår i øynene på noenIIverb \/dʌst\/1) støve ned, støve til, gjøre støvete2) bestrø, (over)strø, pudre3) tørke støv (av)4) ( om fugler) bade seg i støvdust off børste av seg støvet, riste (klær)dust somebody's jacket ( hverdagslig) gi noen juling -
2 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
3 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
4 trail
treil 1. verb1) (to drag, or be dragged, along loosely: Garments were trailing from the suitcase.) trekke etter seg, slepe2) (to walk slowly and usually wearily: He trailed down the road.) traske, slepe seg langsomt av gårde3) (to follow the track of: The herd of reindeer was being trailed by a pack of wolves.) følge sporet av2. noun1) (a track (of an animal): The trail was easy for the hunters to follow.) spor, far2) (a path through a forest or other wild area: a mountain trail.) sti, løype, spor3) (a line, or series of marks, left by something as it passes: There was a trail of blood across the floor.) spor, merke•- trailerhale--------spor--------stiIsubst. \/treɪl\/1) bånd, strime, stripe2) ranke av slyngplante3) lang rad, rekke4) hale, slep5) ( også overført) spor, far6) merke7) (opptråkket) sti, vei8) ( ski) løype, spor9) ( militærvesen) lavettsvansat the trail ( militærvesen) i hånden geværblaze a trail stikke ut en vei ( overført) være banebrytende, bane vei forget off the trail miste sporetget on the trail komme på sporetbe hot on the trail of someone være like i hælene på noenleave in one's trail føre med seg, medføretrail of a meteor meteorhaletrail of dust støvskyIIverb \/treɪl\/1) slepe (langs bakken), trekke etter seg2) spore (opp), oppspore, etterspore, være på sporet av, følge sporet av3) følge etter, være i hælene på4) ( hverdagslig) komme bak(etter), sakke akterut, komme på etterskudd, ligge etter5) (amer.) tråkke opp en sti, bane en vei gjennom6) slepe seg (frem), traske, dra beina etter seg7) drive (langsomt)8) henge9) komme i en lang rekke, gå (enkeltvis) i en lang rekke10) virvle opp11) (om plante, orm e.l.) krype, slynge segtrail along ha med seghenge ettertrail a pike ( gammeldags) tjene som soldattrail arms! i hånden gevær!trail a rifle ( militærvesen) gå med gevær i høyre håndtrail in popularity synke i popularitettrail on slepe seg frem, dra beina etter segtrail one's coat eller trail one's coat-tails egle, lage bråk, yppe til strid, provoseretrail oneself slepe seg fremtrail out trekke ut, hale ut -
5 sweep
swi:p 1. past tense, past participle - swept; verb1) (to clean (a room etc) using a brush or broom: The room has been swept clean.) feie, koste, sope2) (to move as though with a brush: She swept the crumbs off the table with her hand; The wave swept him overboard; Don't get swept away by (= become over-enthusiastic about) the idea!; She swept aside my objections.) feie, koste; rive med3) (to move quickly over: The disease/craze is sweeping the country.) gå/feie over; hjemsøke4) (to move swiftly or in a proud manner: High winds sweep across the desert; She swept into my room without knocking on the door.) feie, suse, skride2. noun1) (an act of sweeping, or process of being swept, with a brush etc: She gave the room a sweep.) feiing, kosting, soping2) (a sweeping movement: He indicated the damage with a sweep of his hand.) feiende bevegelse, sving3) (a person who cleans chimneys.) (skorsteins)feier4) (a sweepstake.) lotteri•- sweeper- sweeping
- sweeping-brush
- at one/a sweep
- sweep someone off his feet
- sweep off his feet
- sweep out
- sweep the board
- sweep under the carpet
- sweep upsopeIsubst. \/swiːp\/1) feiing, soping, måking2) feiende bevegelse, sveip, drag, strøk, kast, sving3) (skorsteins)feier, gatefeier4) ( i terreng) (lang) strekning, bredt område, lang skråning, lang kurve, lang rad5) rekkevidde, synsvidde, omfang, spennvidde6) ( sjøfart og militærvesen) paravane, minesveiper, minesveiping, patruljering, finkjemming7) ( sport) storseier, brakseier, erobring, seier i samtlige øvelser8) ( kortspill) rent bord, slem9) brønnvippe, styreåre, vindmøllevinge10) usling, lømmelat one sweep eller in one sweep på en gang, i ett (eneste) sveipmake a clean sweep gjøre rent bord(carriage) sweep svinget innkjørsel, svinget oppkjørsela sweep of one's hand en feiende håndbevegelsesweep of shoulder skulderbreddesweep of the oar åretaksweeps det som er feid oppwithin the sweep of something innen noens rekkeviddeII1) feie, sope2) ( om vær og vind) feie (over), feie langs, suse, fare over, slå, skylle3) ( overført) herje, fare herjende frem over, ta med storm, feie (gjennom)4) gli raskt, fare over, suse over, komme farende, jage5) skride frem, seile frem6) ( om kyst e.l.) strekke seg, utbre seg, bøye av7) ( også overført) gjennomsøke, sveipe, dregge, feie rent8) stryke, røre, kjærtegne, gli over (om blikk)9) ( sport e.l.) vinne overlegent, vinne alle grener, vinne alle klasser10) ( militærvesen) bestrykebe swept off one's feet ( overført) bli revet med, bli begeistret, bli tatt med storm bli kastet over endesweep along trekke med segsweep aside feie\/føyse til sidesweep away eller sweep off sope\/skylle vekk, feie med seg, feie unna ( overført også) avskaffe, rydde av veiensweep clean feie (rent)sweep down feie ned, feie utsweep out feie ut, feie rentsweep the board gjøre rent bordsweep up feie opp, skrape sammenswept of tom for, tømt for -
6 brush
1. noun1) (an instrument with bristles, wire, hair etc for cleaning, scrubbing etc: a toothbrush; He sells brushes.) børste, kost2) (an act of brushing.) børsting, kosting3) (a bushy tail of a fox.) busket hale4) (a disagreement: a slight brush with the law.) sammenstøt2. verb1) (to rub with a brush: He brushed his jacket.) børste, pusse2) (to remove (dust etc) by sweeping with a brush: brush the floor.) børste, koste3) (to make tidy by using a brush: Brush your hair!) børste, gre4) (to touch lightly in passing: The leaves brushed her face.) stryke, streife•- brush away
- brush up
- give
- get the brush-offbuskvegetasjon--------børste--------stubbeskogIsubst. \/brʌʃ\/1) børste, pensel, kost2) børsting, det å børste3) busket hale (på rev e.l.)4) kratt, krattskog5) streif, kort møte, sammenstøt6) ( elektronikk) børste, velger (telefoni)7) (hverdagslig, om kvinnes kjønnsbehåring) dott8) ( hverdagslig) tøyte (kvinne oppfattet som sexobjekt)9) kunstmalerfrom the same brush av samme malergive someone a brush børste av noenIIverb \/brʌʃ\/1) børste2) pusse (tenner)• before you go to the dentist, you have to brush your teeth3) røre ved, streife bort i, stryke forbibrush aside\/away ( overført) avvise, avferdige, avfeiebrush away tørke bort, vifte bort, stryke bortbrush off børste av, børste vekk ( hverdagslig) avspise, avfeiebrush off on ( overført) smitte over påbrush past stryke forbibrush up (on) something ( om kunnskaper e.l.) friske opp på, gjenoppfriske -
7 kick
kik 1. verb1) (to hit or strike out with the foot: The child kicked his brother; He kicked the ball into the next garden; He kicked at the locked door; He kicked open the gate.) sparke, spenne2) ((of a gun) to jerk or spring back violently when fired.) slå2. noun1) (a blow with the foot: The boy gave him a kick on the ankle; He was injured by a kick from a horse.) spark, spenn2) (the springing back of a gun after it has been fired.) tilbakeslag, rekyl3) (a pleasant thrill: She gets a kick out of making people happy.) spenning, moro•- kick off
- kick upspark--------sparkeIsubst. \/kɪk\/1) spark, spenn2) ( om skytevåpen) støt, slag, tilbakeslag, rekyl3) futt, smell, kraft4) ( om bensin) akselerasjonskraft5) moro, spenning, nytelse, kick6) styrke, kraft, tæl, motstandskraft7) ( hverdagslig) sterk, men forbigående interesse8) (fotball, hverdagslig) en spiller med god skuddfot9) ( på flaske) innstukket bunn, tjuvbunnflutter kick se ➢ flutter, 1for kicks for moro skyld, for spenningens skyldget a kick out of få noe ut avget the kick få sparkengive someone the kick gi noen sparkenhave no kick left ha mistet gnistenindirect free kick ( fotball) indirekte frisparkmore kicks than halfpence mer utakk enn takk, mer juling enn godordwith a kick in med krutt iIIverb \/kɪk\/1) sparke, spenne2) ( om hest) sparke, slå bakut3) ( hverdagslig) protestere, stritte imot, gjøre motstand, klage4) ( om skytevåpen) rekylere, støte, slå5) ( poker) øke innsatsen, by høyere6) ( om alkohol) rive, virke sterktkick about\/around ( hverdagslig) mishandle, plage forklaring: behandle nonchalant eller med forakt diskutere frem og tilbake drive omkring, drive dank flytte fra sted til sted hoppe fra det ene til det andrekick about something bråke om noe, klage over noekick against\/at protestere motkick against the pricks stampe mot brodden, kjempe mot noe uunngåeligkick in (amer., slang, spesielt om penger) punge ut, betale sin andel (amer., slang) dø, krepere (om alkohol, medisin e.l.) begynne å virke, startekick off sparke av seg (skoene) sette i gang( i fotball) ta avspark, sette i gang kampen(amer., slang) dø, kreperekick oneself ergre seg over seg selv, være irritert på seg selvkick out ( om hest) sparke bakover, slå bakover ( i fotball) sparke til innkast, sparke ut ( hverdagslig) sparke ut, kaste ut, utvise, bortvisekick over sparke overendekick over the traces ( overført) frigjøre seg, gjøre seg uavhengig ( overført) trosse noen eller noe, gjøre opprør mot noen eller noekick somebody upstairs ( spøkefullt) sparke noen oppover, sette noen ut av spill ved å forfremme dem til en høyere stilling (særlig brukt om underhusmedlem som forfremmes til overhuset)kick the beam være for lett, være underlegenkick the habit (amer.) slutte med noe, venne seg av med noe (f.eks. å røyke)kick up (a fuss\/dust) stelle i stand bråk, lage oppstyr protestere, uttrykke misnøye -
8 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
9 lick
lik 1. verb(to pass the tongue over: The dog licked her hand.) slikke2. noun1) (an act of licking: The child gave the ice-cream a lick.) slikk2) (a hasty application (of paint): These doors could do with a lick of paint.) raskt strøk maling•slikkeIsubst. \/lɪk\/1) slikk, slikking2) ( også saltlick) saltslikke, saltstein, slikkestein3) ( hverdagslig) smell, rapp4) ( hverdagslig) skvett, grann, anelse5) ( hverdagslig) fres, fart6) (om hår, også cowlick) dårelokk, sleikat full lick i full fartgive something a cat's lick gi noe en kattevask, vaske av noe i full fartgive something a lick and a promise fare over noe med harelabb, gi noe en kattevaskhave a lick of the tar brush (hverdagslig, nedsettende) ha litt negerblod i årenenot a lick of work ( hverdagslig) ikke det skapte grannIIverb \/lɪk\/1) ( med tungen) slikke (på)2) ( om ild) slikke (over), slå opp3) ( om bølger) skylle (over)4) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, slå5) ( hverdagslig) slå, overvinne, beseire6) ( hverdagslig) fare av stedhan styrtet av sted \/ han løp så fort han orketbe licked være gåen, være utslittlick one's lips\/chops slikke seg om munnenlick one's wounds ( også overført) slikke sine sårlick someone into shape få skikk på noen, gjøre folk av noen, plukke av noen unotenelick someone's boots\/shoes ( hverdagslig) slikke noen oppetter ryggen, smiske for noen, krype for noenlick something clean slikke noe rent, slikke ut av noelick something off slikke bort noe, slikke noe avlick the dust bite i gresset krype i støvetthat licks creation eller that licks everything det tar kaka, det slår alle rekorder, det overgår altthat licks me det går over min forstand, jeg forstår det ikke -
10 radioactive
reidiəu'æktiv1) ((of some substances, eg uranium) giving off rays which can be dangerous, but which can also be used in eg medicine: radioactive metals.) radioaktiv2) (containing radioactive substances: radioactive waste/dust.) radioaktiv•radioaktivadj. \/ˌreɪdɪəʊˈæktɪv\/radioaktiv -
11 goof
fjolsIsubst. \/ɡuːf\/ ( slang)1) dust, tosk, fjols, tåpe, treskalle2) klossmajor, kløne, klodrian3) tabbe, brøler, bommertcountry goof bondetuppe, bondeknølIIverb \/ɡuːf\/1) gjøre en tabbe, gjøre en brøler, trampe i klaveret, tabbe seg ut2) drive dank, gå og sose, slenge, subbe rundt3) ( om narkotika) svelgegoof around spille klovngoof at glane på, glo pågoof off eller goof around drive, slenge, dagdrømme skulke, sluntre unnagoof on le av, latterliggjøregoof up spolere, ødelegge -
12 nana
Isubst. \/ˈnɑːnə\/1) ( britisk) idiot, dust2) ( hverdagslig) banando one's nana miste besinnelsenoff one's nana komplett idiot, fullstendig sprøIIsubst. \/ˈnɑːnə\/(barnespråk, britisk, også nanna) bestemor
См. также в других словарях:
dust-off — or dust·off (dŭstʹôf , ŏf ) n. Slang Medevac. * * * … Universalium
dust off — dust (something) off to make something usable after it has not been used for a long time. It s a good time to dust off your resume and see if you can get some work. Byrne dusted off some of the band s classics in Tuesday s concert … New idioms dictionary
Dust off — may refer to: Dustoff or casualty evacuation, the emergency evacuation of casualties from a combat zone Dust Off, a brand of compressed air This disambiguation page lists articles associated with the same title. If an internal link l … Wikipedia
dust|off — «DUHST F, OF», noun. U.S. Military Slang. a helicopter for evacuating casualties from a combat zone; medevac: »Wounded are picked up and shuttled away from enemy fire, then quickly evacuated on “dustoff” helicopters to the nearest U.S. hospital… … Useful english dictionary
Dust-Off — For the military term dust off , see Casualty evacuation. Dust Off Dust Off is a brand of dust cleaner (refrigerant based propellant cleaner, which is not compressed air and incorrectly called canned air ) containing difluoroethane; it is used to … Wikipedia
dust off — phrasal verb [transitive] Word forms dust off : present tense I/you/we/they dust off he/she/it dusts off present participle dusting off past tense dusted off past participle dusted off 1) to get something ready to use that you have not used for a … English dictionary
dust off — transitive verb 1. : to intentionally pitch a baseball directly at or near (the batter) 2. slang : kill * * * dust off [phrasal verb] dust (something) off or … Useful english dictionary
dust off — verb a) To remove dust from something. I think its time to dust off my old golf clubs, now that Im retired. b) To use something after a long time without it … Wiktionary
dust off — {v.}, {informal} 1. To get ready to use again. * /Four years after he graduated from school, Tom decided to dust off his algebra book./ 2. To throw a baseball pitch close to. * /The pitcher dusted off the other team s best hitter./ Syn.: BRUSH… … Dictionary of American idioms
dust off — {v.}, {informal} 1. To get ready to use again. * /Four years after he graduated from school, Tom decided to dust off his algebra book./ 2. To throw a baseball pitch close to. * /The pitcher dusted off the other team s best hitter./ Syn.: BRUSH… … Dictionary of American idioms
dust off — I v To kill. The mob dusted him off when he ratted on them. 1940s II v To reactivate, resurrect. Why not dust off your old tap dance routine for the show. 1950s … Historical dictionary of American slang